Mine røtter i Degernes

Mitt etternavn, Bråthen, stammer fra en gård i Degernes som heter Munkebråten.

Denne eiendom er kommet fra Skjækle. Den ble solgt av Tolef Paulsrud til Nils Bergsmarken i 1838 og som døde omkring 1840. Så overtok hans sønn Gøte Nilsen, han var der til 1860. Han solgte den til Anne Brynildsen, og hun solgte den til Johannes Krog. Han spilte bankerot etter en tid og eiendommen ble solgt av Hypotekbanken og kjøpt av Hans Andersen Fjeld. Da Gøte Nilsen solgte, så beholdt han selv den søndre del, men da han ikke hadde noe skjøte på dette mistet han sin eiendom. Hans Andersen Fjeld solgte den til Hans Velund ut i 70-årene. Den ble da solgt i 1875 til Hans Andersen, og han var der til 1887, da Hans Velund fikk den igjen. Den ble så solgt i 1890 til min oldefar, Kristen Olsen Ilgutuskogen.

Kristen Olsen var født 8. juli 1841 på Skjækleplass av foreldre, Ole Eriksen og Olaug Olsdatter. Kristen Olsen (nå Munkebråten) døde 3. januar 1935. Kristen giftet seg den 14. november 1872 med Johanne Sophie Mathisdatter, f. 29.01.1849 og død 18.01.1904.


Fra venstre Kristen Olsen, sønnen Ole Bernt Bråthen og lille Arthur Oliver foran hovedhuset på Munkebråten.

Kristen og Johanne fikk 8 barn. Da Kristen Olsen Munkebråten var blitt gammel av år, bestemte han seg til å overlate gården til sin eldste sønn Ole, men denne befant seg da i Chicago, USA og han frasa seg odelsrett. Kristen overlot da gården Munkebråten til sin nest eldste sønn, Anton Ludvig og hans søstre, Mina Louise og Anna Emilie. Anton Ludvig bodde så på Munkebråten i sammen med sin gamle far og sine 2 søstre, Mina Louise og Anna Emilie. Anton Ludvig bodde så etterhvert alene på Munkebråten til 2. september 1968, da han solgte Munkebråten (skjøte av 29.08.1969) til nevøen Johan Bråten for kr. 39.712,-. Anton Ludvig flyttet da opp til Nærsjø i Degernes hvor Johanne Krog bodde. Hun var datter av Antons eldste søster Anette som bodde i en liten stue der. Så flyttet Anton til sine nevøer, Edvard, Ole og Reidar. Disse var sønner av Antons søster, Josefine. De bodde da på Sandtorp, hvor det var en liten stue ved siden av huset som Anton fikk bo i. Der bodde han med sine eiendeler, til sin død 31.01.1973. Han døde på et pleiehjem i Rakkestad.  Johan Bråten var sønn av Antons søster, Mina. Mina hadde fått Johan utenfor ekteskap og han var oppfostret på Munkebråten.

Johan utdannet seg i det militære og ble løytnant der. Løytnant Johan Bråten hadde Munkebråten til sin død, 28. oktober 1972. Johan Bråten forble ugift hele sitt liv. Munkebråten ble så solgt av skifteretten til Anton Andreassen som tok gården på odel. Han var eldste daværende sønn av Anette som var gift Andreassen. Anton Andreassen overtok Munkebråten den 20.08.1973. Han var en driftig kar, som satte husene i stand, drev i skogen, satte opp gjerder og planla bilvei fram til Munkebråten. Så å si alene gjorde han grunnarbeidene på veien, som gikk nordover langs Stiksvannet og opp til Stiksmoen i nord. Han fant sand til veien på Pårsnes, et stykke jorde som tilhørte Munkebråten, og lå like inntil Stiksvannet i nord. Siden anla han vei opp gjennom Børkedalen som er grensen på Munkebråten i syd. Også grunnarbeidene her gjorde han for det meste alene. Dette gjorde han fordi det var feltspatt i fjellet oppe i Børkedalen mot Stangås. Han solgte retten til å drive gruven, til Holt som da bodde på Bergsmark og som også drev sandtak på Stiksmoen. Anton Andreassen forbeholdt seg en viss % av uttagningen av gruven samt at Holt skulle holde veien i stand den stund gruven var i drift.

Da Ole Bernt Braaten kom hjem fra Amerika i 1919, var han på Munkebråten en tur, og da satte han opp en stor stenrøis oppe på fjellet Rødklev, som ligger halvveis opp fra Munkebråten til Stangås. Siden den tid, var det flere som satte opp steiner oppe på Rødklev så det ble riktig mange der til slutt. Det var fin utsikt fra stedet.

Ole Bernt Braaten, f.04.03.1882, (min bestefar) leide hyttetomt av sin bror Anton Ludvig Braaten på Munkebråten. Der satte han opp en hytte (kalt Røa) med materialer, som han hadde kjøpt av Nils Anker på Rød Herregård i Halden. Det var et stabbur som sto på Rød, bak gjerdet mellom to store trær som kaltes for Adam & Eva. Arild Oliver Bråthen (f.17.12.1948) har bilde av trea med gjerdet og dette stabbur i bakgrunn.

På Stangås ble det satt opp et utsikts-tårn av Ole, August, Anton og Arthur Oliver (sønn til Ole). Det sies at man kunne se helt til Filefjell fra dette tårn og ellers langt til alle kanter. Stangås var nest etter Linnekleppen, den høyeste fjelltopp i Degernes og Rakkestad. Med tiden råtnet tårnet ned, men senere ble det satt opp et nytt tårn av Norges Geografiske Institutt. Dette var etter den andre verdenskrig. Løytnant Johan Bråten har fortalt at det ble lagret ammunisjon og våpen like ved tårnet, i en fjellkløft, under Tyskernes okkupasjon av Norge 1940-1945. Motstandsbevegelsen hadde flere slike depoer rundt i skogene, rundt Munkebråten.

Løytnant Johan Bråten hadde i året 1937 fått lov av Oskar Sæther, som eide Tingsbu gård, som grenset til Stiksvannet på motsatt side av Munkebråten, til å sette opp en hytte like ved Stiksvannet (Tingsbubukten). Halvdelen av hytten hadde vært garderobe på festningen i Halden under Messen som ble holdt der i 1936. Denne hytten ble etter Johan Bråtens død, kjøpt av Oskar Sæthers sønn, Leif Sæther som da hadde overtatt Tingsbu gård og ble kjøpt for takst kr. 5.000,-  som tilfalt arvingene etter Johan Bråten. Johan Bråten og Oskar Sæther hadde ingen skriftlig avtale om leie av tomten hytta stod på og det var da naturlig at Leif Sæther overtok den for taktspris. Hytta var da i en dårlig forfatning. Det kan nevnes at hesten på Munkebråten hadde navnet: Fyken.