Gamle gårder og slekter i Degernes, Rakkestad

 

av Arild Oliver Bråthen

(Hentet fra min oldefars dagbok)

 

SKJÆKLE: Denne gård skal efter et gammelt sagn,være sammensatt av 7 hytter. Skaholtet var beboet til 1842. En øst for Skaholtet, ukjent navn. Larshytten, nord for Bjerke. Gjermondhytten var igjen oppbygd i 1826 og beboet til 1865. Tomtene til disse husene lå midt i veibanen da de lagde storveien i 1809. De andre 3 hyttene lå fremme ved gården. Skjækle har vært beboet av samme slekt langt tilbake i tiden. Omkring 1700 bodde det der en som hette Nils. Han hadde 2 sønner, og det var Mikkel Nilsen og Mathis Nilsen. Mikkel var den eldste og skulle ha gården men han pådrog seg en sykdom i sin ungdom så han mistet nesen. Han overlot derfor gården til sin broder Mathis. Mikkel giftet seg dog senere med en pike i et taterfølge som man kalte juditerne. Siden kalte de ham for Judit Mikkel. Han bodde på Skjækleseter men gikk nok det meste fant. Han hadde 2 sønner. Når de ble voksne så reiste de til Kjøbenhavn for å verve seg til soldater. Den ene ble løitnant og den andre ble slave. Mathis han hadde 2 døttre, som var Kari og Inger. Kari hun tjente på Vestby hos generalmajor de Sue. Der ble det stjålet endel sølvtøy, som hun ble mistenkt for. Hun fikk flere års tukthus som straff, enskjønt hun nektet å være skyldig. 2 år etter ble husjomfruen fakket som tyv for dette, og hun ble dømt og kjørt inn til Kristiania. Da de møttes i tukthusporten så gav Kari henne en ørefik, så hun ramlet overende. Den andre dattera Inger, hun tjente på Rokke hos presten Rømer. Hun sto nok i et utillatelig forhold til presten, for hun ble fruktsommelig. Presten fikk sin tjenestegutt Jørgen for betaling til å gå inn i sitt sted. Når hun skulle føde så fikk han Jørgen til å følge henne til Skjækleseter med hennes klær og litt mat. Hennes fader var død et års tid i forveien så hytten sto ledig. Hun var der i 6 uker uten at noen andre viste om henne, og hun fødte sitt barn der alene. Så skulle gamle Kristen Skjækle ut i skogen en tur. Når han kom på åsen østenfor Skjækleseter fikk han se det røk i pipa der. Det var slaveri på Fredrikshald den gang, så han trodde det var rømte slaver som var der. Han gikk hjem igjen til de omliggende gårder og fikk fatt på endel folk som utrustet seg med geværer og økser. Så  gikk de ut til Skjækleseter igjen. Når de kom utenfor døren ble det endel diskusjoner om hvem som skulle gå inn. Så var det en våghals som gikk inn, og der satt Inger med et lite barn i fanget. Maten var det slutt på og hun hadde da vært der i 6 uker helt alene. Dette hendte omkring 1775. Mikkel døde om høsten straks før jul. Han hadde vært ut i Rokke og fått seg litt mat, og når han skulle hjem igjen hadde det kommet nysnø og det var blitt kveld. Han gikk derfor inn på Bergsmarken og ba om at de måtte følge ham til Tingsbu. Tjenestegutten fulgte med ham men når de kom nordi Bergsmarken gikk tjenestegutten hjem og lot Mikkel gå alene. Mikkel gikk seg vill og døde ved et stort grantre sønnafor Tingsbu. De kalte den siden for Mikkelsgranen. Den ble hugd ned i 1865. Mikkels lik ble ikke funnet før om våren. Mikkels kone var nok død noen år i forveien. Inger Mikkelsdatter ble på Skjækleseter hele sin levetid. Hun ble gift med en som hette Mons. Inger fikk ikke flere barn en den ene med presten. Hun stod seg godt. Hun døde omkring 1820. Mikkel Nilsens broder Mathis han hadde 2 sønner, Nils og Kristen. Mathis døde omkring 1775. Nils fikk da gården men han var et slet menneske som satte alt i overstyr og han overlot gården til sin broder Kristen. Nils Mathisen kom til plassen Skaholtet men han var alt for slem og ble ikke der lenge. Han kom til slutt til Ramdal under Korset hvor han døde i 1798.

Kristen Mathisen fikk da gården og han fikk en kone som ikke var her fra bygden. Hennes navn var Olaug og det var en temmelig flink kone men hun døde i 1790. Kristen og Olaug fikk 4 døtre, og disse var: Anne Maria Østeby, Ingeborg Klever, Kjærsti som ble gift til Nøsteby i Tins Prestegjeld i Telemark, en gift til Sandbek med ukjent navn. Kristen Mathisen ble for 2.  gang gift med Ann Olsdatter Norby. Med henne hadde han 3 sønner, Ole Kristensen, Hans Kristensen og Mathis Kristensen. Kristen Mathisen døde i 1813.

Ole Kristensen som var født i 1792 og var eldste sønn tok gården efter takst. Den ble taksert tiil 6000 Riksbanksdaler, men en Riksbanksdaler var i våre penger ikke mere en 6  2/3 øre. Den Dansk Norske bank på den tid hadde gått bankerått. Selv om det ingen gjeld var på gården, og de satt godt i det ble det ikke mer til arv for de 7 søsknene en 40 kroner til hver av sønnene og 20 kroner til hver av døttrene. Ole Kristensen solgte endel skog i 1813 til lastehandler Leganger på Fredrikshald for 837 r.daler og 12 skilling. Så solgte han en del grovt tømmer i den fremste skog og kjørte dette til Aspedammen og dermed var gården betalt. Leganger solgte den skog han kjøpte av Skjækle noen år senere til Tollef Paulsrud for 2 brune hester og Vestbyskauen, Skjækleseter og Munkebråten.

Ole Kristensens broder Hans kom til Fosby i Aremark. Han kjøpte Fosby i sammen med sin søstersønn Borger Olsen Østeby. Mathis Kristensen døde på Tangenplass under Eng kun 18 år gammel. Ole Kristensen var med i krigen i 1814, og han talte alltid om dette når han var full. Han giftet seg i 1815 med Anne Evensdatter Smedshaug. De hadde bryllup den 14 april og flyttet til Skjækle den 15 april. Da Anne Evensdatter kom til Skjækle var det en lysende stjerne av første rang. Hun satte liv og orden i det hele, og hun underkastet seg hele styrelsen. Ole Kristensen var ingen dum mann som mange trodde. Det var en betenkt og sindig mann. Han var med i flere kommuneanliggender men han var klok nok til at være henne underdanig. På Skjækle gikk han som et null. Anne Evensdatter var en sann motsettning til den forrige husmoder på Skjækle. Anne Norby hun var nok mindre begavet til å styre et hus men det var en ordentlig snild og opplyst kvinde. Hun døde 1834. Når Ole Kristensen og Anne Evensdatter kom til Skjækle var husene faldeferdige og gården vanbrukt. I 1816 satte de opp en for den tid en pen stuebygning. I 1817 en ny ladebygning og en uthusbygning. Så angrep de jorden med dikegraving, vollbrytning og rydding. Arbeidsfolk var det nok av å få for nesten ingenting. Etter få år ble Skjækle en mønstergård, og det vedblev den at være til 1860. Siden Kristen Olsen fikk gården at styre har den gått jevnt ned. Nu er husene faldeferdige og jordveien er som et villnis, så nu er den i samme stand som da Anne Evensdatter kom til Skjækle. For en tid siden var der have på Skjækle, med mange bærbusker og flere blomstersenger. Det var også en alè av store asketrær omkring bygningen men Kristen tok også bort dette da han ble herre over gården. Ole Kristensen og Anne Evensdatter hadde 2 sønner og 2 døttre. Disse var: Kristen, født 14 oktober 1819. Anne Maria, født 1822. Hans, født 1826 og Andrine, født 1828. Hans druknet i Bjerkesundet i 1836 før jul.

Anne Maria ble gift til Storetorp i 1841. Andrine ble gift til Ås i Rokke i 1852. Anne Evensdatter hadde en egen måte å være på. Hun var munter og snill og skjemtsam. Hun fikk arbeidet til å gå med lyst og som en lek. Når hun fikk en tjenestepike som var ukyndig, så måtte hun lære henne alt. Hadde tjenestepiken en doven gang så fikk hun snart føtter under dem. Andres feil refset hun med kraft men hennes vrede varte ikke lenger enn til at hun hadde fått sagt sin mening. Da dette var gjort var alt som ingenting hadde hendt. Sladrekjerringer fikk ikke noen tiltro hos henne. Hun baktalte ingen, men heller forsvarte folk hvor hun kunne. Hun holdt kraftig god kost, og deres lønn fikk de når de skulle ha den. Klær fikk de også når det lot seg gjøre. Når de var syke fikk de god oppvartning. Søndagsandakt ble holdt regelmessig. Søndags morgen blev morgenbønnen lest og de sang en salme. Når de hadde gjort dette, og vasket seg ja da ble hele huset kaldt sammen. Evangeliet ble lest og salmen ble sunget. Det var rent oppbyggelig å høre de sang på Skjækle, for de hadde så sjeldne sangstemmer. Etterpå leste husfaderen dagens tekst i Møllers Huspostil. Søndags aften ble det igjen holdt andakt. Utenom dette spilte de kort. Anne Evensdatter hadde så mange lyse sider men hun hadde også sine svake sider. De fattiges venn var hun ikke. Vel gav hun dem noget efter sedvane når de kom inn men med et ukjærlig blikk. Penger var for henne alt men de måtte være ervervet på en rettferdig måte. Alt bedrageri hatet hun. Sine barn hadde hun stor omsorg for. Hun ville gifte dem inn i rike familier. Hun hadde en bror på Skolleborg i Aremark som var temmelig rik. Han hadde kun en eneste datter, og den ville hun Kristen skulle få. Anne tvang Kristen til å reise dit for å fri men det var ikke efter hans sinn. Kristen sa det ikke hastet og hadde mange utflukter. Det gikk bra til sist for hun svarte ja men hun ble utålmodig over en sådan død og kald frier. Hun sendte ham et brev, hvor hun slo opp. Kristen sa senere at dette var den gladeste dagen i hans liv. Kristen hadde nok en annen pike som han elsket. Det var Kristina Eng. Hun kunne vært bra nok. Det var en flink og vakker pike. Hun hadde 700 Spesidaler i penger, og det var meget på den tid. Men dette satte foreldrene seg imot med nebb og klør. Til Kristen var hun ikke rik nok, og hun ble siden gift til Julsrud. Kristen var lydig og føiet sine foreldre. Noen år etter dette så ble han forlovet hemmelig med en pike i 6 år. De tenkte det skulle bli en utvei for dem i å gifte seg men dette ble oppdaget så hun måtte avsted i største fart. Dette skjedde i 1854. Hun ble senere gift til Stenrad. Hun fikk det vist bedre der, enn om hun hadde kommet til Skjækle. Således hadde de gamle sikret sin sønn Kristen at han ikke kom til å dele sine penger med noe menneske her i verden men beholde dem alene. Ole Kristensen døde i 1875. Anne Evensdatter døde i 1888. Det er vel sjelden noen kvinne forestår husholdningen i 70 år. Åndsfrisk var hun, men hun lå mye på det siste. Hun ble 97 år gammel. Kristen Olsen sitter igjen på Skjækle. Der sitter han gammel og svak med alle sine penger. Han er skattelignet for 94.500 kroner. Han er omgiven av fremmende tjenere. Om Anne Evensdatter kunne ha sett tilbake hadde hun kanskje sett at det hadde vært bedre om Kristen hadde fått giftet seg med den han ville ha og da vært omgiven av en kjærlig familie og en vakker stelt gård på Skjækle. Kristen Olsen døde 11 februar 1914, 94 år og 4 måneder gammel.

 

KLEVER: Langt tilbake i tiden i de gamle jarebøker omkring 1740 var det på Klever en som hette Torer. I 1770 var det Svennung Toresen og hans kone var kommen fra Strand i Rokke. Hun var en søster til konen på Juver. Konen på Storeheier var deres broderdatter. Svennung bodde flere år på Transeter. Hans barn var vist født der. Hans barn var: Karl Svennungsen Klever, Gunnar Svennungsen Østre Heier, En datter gift til Sønstereng i Rakkestad. Svennung levde nok ikke lenge da han kom til Klever, for han døde før barna ble voksne. Hans kone ble siden gift til Grimsrud. Omkring 1810 fikk Karl Svennungsen gården, og han ble gift med Ingeborg Kristensdatter Skjækle. De hadde 2 døttre, nemlig Olaug Vatnemelem og Anne Marie søndre Fjeld. De hadde også en sønn, nemlig Svennung Kristen Torgrimsby. Karl Svennungsen døde 1846 på Klever. Ingeborg Kristensdatter døde 1864 på Aslaksrud. Klever ble solgt 1847 til konsul Tomas Stang på Fredrikshald. 1855 ble Klever solgt til Erik Eriksen Kjøleødegården.

Fra 1847 til 1855 var Klever beboet av Jacob Flingtorp. Fra 1855 var den beboet av Erik Eriksen Holm Mebø og siden av Karl Eriksen Kamperhaug til ut i 70 årene. Da ble gården solgt til Lastehandler M. Kjær i Fredrikstad, og den var da beboet av Tøger Sørensen Skjækleseter til ut i 80 årene. Gården ble da solgt til Hans Nilsen Lysebråte som bodde der noen få år. Men da han ikke kunne klare seg, måtte M. Kjær få den tilbake. Kjær solgte da gården foruten skogen til Anton Hansen Tingsbu og Sofie Sørensen. Senere kjøpte Anton Klever og Ole Olsen Gimle Klever skogen og hadde den til sammen noen år. Anton Hansen utløste Ole Gimle og fikk den igjen til gården. I 1916 solgte Anton Hansen Klever til Degernes kommune, som senere solgte gården med litt skog til Anton Hansens sønn, Johan Klever. Anton Hansen hadde en sønn, Johan Hansen og en datter Hanna Hansdatter.

 

TINGSBU: Var en eldgammel plass til Rokke enkesete. Rokke var solgt omkring 1800 til 2 gamle gutter på Korset, nemlig Hans og Anders Alsen. Så til Hansen på Vig, og så til Andersen på Gretnes i Borge som kjøpte skogen og Tingsbu og Kynningsrud. Siden ble den solgt til Lastehandler Malseig. Og ut i 90 årene ble den solgt til Kristian Anker på Fredrikshald. I 1905 ble den solgt til Olaves Beringen, og han frasolgte Kynningsrud til Ole Nilsen og Tingsbu til Martin Johannesen Skjækleseter. Først i forrige århundrede var Tingsbu beboet av en som hette Jon. Han falt av en hest på et berg nede ved Klever dammen og slo seg ihjel. Siden var den beboet av gårdsbestyreren på Rokke, Johannes. Hans kone var fra Oppland men hun døde og han ble siden gift med Anne Gunnarsdatter Bergsmarken i 1829. Hun døde omkring 1850, og Johannes døde omkring 1860.

Hans sønn, Hans Johannesen bodde siden på Tingsbu med sin kone Karen Regine Lilleheier. Hans var født i 1830 og de flyttet til Klever i 1907 og de døde der begge to. Deres barn var: Anton Hansen Klever og Sofie Hansdatter Grimsrudseter. Tingsbu eies nå av yngste sønn til Martin Johannesen Skjækleseter og av en dattersønn, nemlig Oskar Sæther i Halden og av Kristian Grubelund.

 

STIKSMOEN: Stiksmoen hørte østre og vestre Grimsrud til. Den brente totalt opp i 1844. Det var en omstreifer Anders Bentsen som satte ild på den, for han skulle steke fisk. Den del som hørte til østre Grimsrud ble solgt omkring 1850 til Erik Eriksen Kjøleødegården, og siden solgt til hans sønn Karl Eriksen Kamperhaug. Det har vært flere eiere siden men eies nå av Degernes kommune. Den del som hørte til vestre Grimsrud var det oppsatt hus på i 1847.

Sven Larsen Grimsrud skulle være husmand der da. Nils Grimsruds fader  var der til 1849 da hans kone døde. Hun var datter til Vaktmester Bue Buslet i Rakkestad. Hun hadde vært ved Degernes Kirke, og det var langt på høsten. Holtetjern var sterk, og når hun gikk tilbake ble det et fryktelig vær med regn og vind. Hun gikk over Holtetjern, og det var mye vann på isen så hun ble veldig våt. Hun gikk derefter vill i skogen og ble derfor ute natten over. Hun døde om våren 1849. Siden kom det en til Stiksmoen som hette Ole Mathisen Heller. Han var vel der et par år. Så ble husene nedrevne igjen. Jorden der var alt for skarp, og den var derfor ikke skikket til akerbruk.

 

MUNKEBRÅTEN: Denne eiendom er kommen fra Skjækle. Den ble solgt av Tolef Paulsrud til Nils Bergsmarken i 1838 og som døde omkring 1840. Så fikk hans sønn Gøte Nilsen den, og han var der til 1860. Han solgte den til Anne Brynildsen, og hun solgte den til Johannes Krog. Han spilte bankerot om en tid og eiendommen ble solgt av Hypotekbanken og kjøpt av Hans Andersen Fjeld. Da Gøte Nilsen solgte, så beholdt han seg den søndre del men da han ikke hadde noe skjøte på dette mistet han sin eiendom. Hans Fjeld solgte den til Hans Velund ut i 70 årene. Den ble da solgt i 1875 til Hans Andersen, og han var der til 1887 da Hans Velund fikk den igjen. Den ble da solgt til Kristen Olsen Ilgutuskogen i 1890. (Dette er min oldefar.)

Kristen Olsen var født på Skjækleplass av foreldrene: Ole Eriksen og Olaug Olsdatter. Kristen Olsen ble gift med Johanne Mathisdatter Langsbakken i 1872. Deres barn var 8 stykker, nemlig: 1. Mina Louise, født 18 oktober 1873. Hun var ikke gift, men fikk en sønn med Kristian Hartvik Herman Hansen Velund. Denne sønn var løitnant Johan Arnt Braathen. Mina Louise døde den 29 februar 1948. Nr. 2 Annette Julie, født 5 juni 1875. Hun giftet seg 9 januar 1901 med Andreas Olsen Lillelnes, og de fikk 6 barn. Annette Julie døde 23 juni 1959. Nr.3 Josefine Mathea, kalt Jossa ble født 28 februar 1978. Hun giftet seg med Johan Ludvig Olsen Orud, og de fikk 4 sønner. Josefine Mathea døde 10 mars 1967. Nr.4 Kornelia Augusta, født 13 oktober 1879. Hun døde bare 8 år gammel i april 1887. Nr.5 Ole Bernt, (min bestefar) født 4 mars 1882 i Borge. Han giftet seg 4 mai 1912 med Martha Sofie Carlsen. De fikk 2 barn, nemlig: Ruth Margaret, født 4 april 1913 i Chicago, Illinois, USA og som giftet seg med Sverre Kristoffer Larsen den 24 august 1940, og de fikk 1 barn, som er Berit Margareth Larsen. Det andre barnet er min far, Arthur Oliver Bråthen som er født 27 mars 1916 i Chicago, Illinois, USA. Arthur Oliver giftet seg den 25 mars 1939 med Karin Oddlaug Karrestad. De fikk 6 barn som er: Bjørn Fredrik, Reidun Elisabeth, Hans Otto, Arild Oliver ( Dette er meg, som skriver denne artikkel ),

Anne Marie og Ole Andreas. Ole Bernt døde 29 juli 1961. Nr.6 Anton Ludvig, født 5 november 1884. Han ble ikke gift og døde 31 januar 1973. Nr.7 Hans August, født 24 mai 1887. Han ble gift med Hanna Klever og de fikk 4 barn. Hans August døde 5 desember 1951. Nr.8 Anna Emilie, født 8 juli 1889. Hun ble ikke gift og hun døde 2 mai 1940. Kristen Olsen Munkebråten hadde eiendommen til 1919 da han solgte den til tre av sine barn, nemlig: Mina Louise, Anton Ludvig og Anna Emilie. Kristen Olsen Munkebråten døde den 3 januar 1935, og det er fra hans dagbøker jeg har hentet stoffet til gårdene her i Degernes. Hesten på Munkebråten het: Fyken.

 

GRASHOLT: Denne gård har vært en plass til Gjuver. Således menes det i et dokument fra 1732. Men de har vist vært fraskilt i lengre tid. Omkring 1740 bodde det der en enke som hadde en sønn som hette Peder. Enka giftet seg med en mann fra Marker som de kalte for graslusa, for han var meget gjerrig. Da Peder var voksen ble han soldat. Han ble utkommandert til Holsten i Danmark i 1762. Når Peder kom hjem, var moderen død. Han fratok stefaderen gården, og stefaderen kjøpte Håkenby i Torpedalen og han har siden vært der. Peder giftet seg og de fikk 2 døttre som var: Anne og Randi. Anne ble gift med Ole Andersen.

Randi ble gift med Hans Hansen Vatnemelem, og de bodde på Myra plass under Mo i Rokke hele sitt liv. Peder Grasholt hadde nok lyst på soldatlivet. Når hans kone døde så solgte han gården til sin svigersønn Ole Andersen og reiste til Kjøbenhavn og vervet seg til soldat. Når han hadde tjent ferdig, så kom han tilbake til Grasholt på høsten 1805. Han døde på høsten i 1806. Ole Andersen hadde 2 sønner og en datter, nemlig: Dattra var Gunhild Olsdatter Elnes. Sønnene var: Arne, som døde når han var 5 år gammel, og Anders Olsen født 1799. Ole Andersen døde i 1826 og Anne Pedersdatter døde i 1854. Ole Andersen var med i krigen i 1788, og han var med i krigen i Uddevalla i Sverige i 1814. Han hadde en utmerket og vakker hest men den tok den svenske armeen fra ham og han fikk den ikke igjen.

 Anders Olsen fikk gården omkring 1830 og giftet seg med en pike fra Aremark som hette Olaug, men hun døde i 1836. Med henne hadde han 2 sønner, nemlig: Ole og Hans. Anders Olsen giftet seg igjen med Marthe Nilsdatter Bergsmarken. Marthe døde omkring 1870. Anders Olsen døde den 20 juni 1888. Hans sønn Ole Andersen fikk gården omkring 1864 og giftet seg med Petrine Hansdatter. Hennes foreldre var: Hans Petter Nilsen Bergsmarken og Maria Hansdatter Stensrud. Ole Andersen og Petrine Hansdatters barn var: Ole født 30 desember 1868, Maren, Hans, Anton, August og Karl. Ole Andersen døde den 19 oktober 1906. Hans Andersen druknet i det vestre Grasholtvannet den 23 juni 1883, 48 år. August Olsen døde den 26 mars 1895. Karl døde den 14 juli 1904. Petrine døde nyttårsdag 1928.

 

HOLEN: Denne gård er nok i tidens løp kommet fra Gjuver. Den har vært i forskjellige familier og skiftet eiere mange ganger. Den ble i 1799 kjøpt av Tor Elefsen Ytterbøl fra Øymark, som var en broder til Anders Elefsen Ytterbøl som det står om i Rolfsen lesebok og som viste seg så kjekk i krigen i 1808. Tor var gift med Berte Hansdatter Vatnemellem. De bodde på Holen til 1830, da han solgte det hele til sin svigersønn Jens Guldbrandsen, som bygde nordre Holen og som bodde der til sin død omkring 1840. Berte Hansdatter døde omkring 1847, og denne del ble da solgt til kjøpmann David Braunius på Fredrikshald. Omkring 1847 ble den solgt til Lars Mathisen og Inger Nilsdatter Vatvedt.

I 1863 ble den solgt til Johannes Jensen Holen og således kom da eiendommen til sammen igjen. Men så i 1909 solgte Johannes Jensen Holen til lastehandler Grenager på Fredrikshald. Da Tor Elefsen kom til Holen var der en sjelden stor skog til gården men Tor Elefsen ødela den helt. Både han og konen hadde nok liten økonomisk sans, for det ville sjelden rekke til for dem. Når de døde var de helt fattige. I 1909 døde det 2 brødre på Holen om våren. Johan Johannesen var sindsforvirret og fløy ned i vannet, og hans broder Tøger skulle redde ham men de druknet begge to. De var omkring 40 år gamle begge to. Tøger bodde på Østebyødegården før han druknet. 1 1/2 års tid før dette druknet det 4 barn i Østebytjernet.

 

VELUND: Denne gård er også kommet fra Gjuver. Den eiedes i 1799 av en mann som hette Mathis. Han solgte gården til Lars Olsen Gjuver og Ingeborg Olsdatter Sanbek, og de bodde der til deres død. Ingeborg døde i trettiårene og Lars døde 7 mai 1853 og ble gravlagt den 15 mai 1853 i Degernes. Deres barn var: 1 Ole Larsen født 5 september 1802, og døde 1890. Han ble gift med Sisel Marie Andersdatter Glomsrød den 14 november 1834. Sisel døde 9 februar 1860 og gravlagt 26 februar 1860. Deres barn var: Hans født 22 februar 1836 og døde 6 mars 1836. Inger Maria født 29 januar 1837 og døde 7 mars 1837. Inger Maria født 23 november 1838, og ble gift med Johannes Jensen Holen den 3 februar 1860. Hans født 2 januar 1842 og døde 11 desember 1923. Han fikk gården Velund i 60 årene, og ble gift med Elisabeth Larsen Kjølen i Rokke. Deres barn var: Ole Hansen Nordtorp, Ludvig Hansen Gjuver, Hartvik Hansen Haug, Oskar Hansen, Karl Hansen, Johan Hansen, Julie Hansdatter Langsbakken og Emilie Hansdatter Orud.

Andrine Olsdatter født 13 november 1846 og gift med Johan Olsen Tolvehaugen den 8 april 1870. Elen Karine Olsdatter født 31 januar 1850 og døde 4 april 1859. Helene Olava Olsdatter født 25 oktober 1853. 2 Johanne Larsdatter født 5 juli 1807 og døde ca.1845 i Stunder i Tomter. Ble gift med Hans Kjøstelsen den 21 juni 1833, og det var Hans Kjøstelsens 2 ekteskap. Hans var født i 1782. Deres barn var: Inger Maria Hansdatter født 11 april 1834. Karine Hansdatter født 27 januar 1836. Lovise Hansdatter født 15 mars 1838. Ole Hansen født 17 mars 1841 og ble gift med Maren Sophie Amundsdatter den 3 desember 1872. Maren Sophie var født i Tune. 3 Hans Larsen født 20 august 1810 og døde ca.1840 på Velund. 4 Else Larsdatter født 7 juli 1814 og døde i 1865. Hun ble gift med Iver Andersen den 11 juli 1840. Deres barn var: Hans Iversen født 5 november 1841, Berthe Johanne Iversdatter født 29 august 1844, Inger Marie Iversdatter født 24 mars 1847, Lars Peter Iversen født 24 mars 1847, Karine født 20 juni 1852. Familien flyttet til Sufelingen i Skjeberg. 5 Mathis Larsen født 30 september 1817 og døde i oktober 1886. Han ble gift med Berthe Sørensdatter født 12 oktober 1825 og døde i januar 1875. De giftet seg den 30 januar 1846. Deres barn var: Lars Mathisen født 17 mars 1847 og døde i 1848.

Johanne Sofie Mathisdatter født 29 januar 1849 og døde 18 januar 1904. Hun ble gift med min oldefar som har skrevet mye av dette om disse gårder, nemlig Christen Olsen født 8 juli 1841. De giftet seg den 14 november 1872, og deres barn er beskrevet under gården Munkebråten. Andrine Lovise Mathisdatter født 30 januar 1852 og døde 3 august 1860 av halsesyken. Hans Mathisen født 27 september 1854 og døde 19 juli 1860 av halsesyken. Ellen Karine Mathisdatter født 17 januar 1858 og døde i 1934. Hun ble gift med Tøger Anton Nielsen Født 21 september 1854. Deres barn: Oline Marie Født 1880, Martin født 1884, Magna Amalie født 24 feb.1891, Ole Alfred født 27 juli 1892, Edvard født 28 des.1897. Familien bodde på Lysebraate i 1897. Andrine Lovise Mathisdatter født 8 juni 1861, ble gift med Andreas Matheus Olsen Lille Titterud. Deres barn: Ole Martin født 22 feb.1895, gift med Anna Mathilde Bakke og de har 5 barn. Johan Edvard født 27 april 1896, gift med Anna Otilie Strøm, født på Julsrudfoss og de har 2 barn. Bernhard Alfred født 4 mai 1899, gift med Borghild Aastorpødegård og de har 3 barn. Inger Marie Mathisdatter født 19 november 1863 og døde feb.1875.

Hans Martin Mathisen født 14 september 1867 og døde i 1944. Han ble gift med Karoline Julia Hansdatter født 17 mai 1869. Deres barn: Kjenner bare Harald Markus født 7 juni 1902 i Degernes. 6 Johannes Larsen født 12 mars 1821 og døde 1888 på Berger. 7 Lars Larsen født 2 august 1825 og døde 1882 på søndre Fjeld. Han var skomaker. Den Mathis Velund som solgte gården i 1799, han kjøpte Ulset i Rokke men han var nok ikke lenge der. Hans Nilsen Hauge skaffet ham en gård på Vestlandet. Det var nok en troende mann. Hans Olsen solgte gården Velund til sin yngste sønn Johan og hans kone Oline og flyttet derfra. Hans Olsen og hans kone Elisabeth døde på Langsbakken.

 

BJERKE: Skal efter sagnet være en seter til Gjuver. Det var en gang 2 gutter som eide Gjuver. Så gikk de i gang og lette efter sine hester. De ble eftervært sultne og kom inn på Bjerke. Der bodde det en kone og hun gav dem et stort fat med melkesold med fløte i. Det behagede dem så vel at de gav henne Bjerke. De anså den del av gården som verdiløs. Hvad for slags folk der siden bodde på Bjerke er ukjent. Men henimot 1780 var gården kjøpt av Søren Skalle og Jorunn Olsdatter Storeheier og denne slekt var der til gården ble solgt til en som hette Huseby. Det var 3 søsken som reiste til Rakkestad stasjon. Det var i 1814, da den svenske armeen reiste på veien oppover med ca.4000 mann. Så hadde Søren lyst til å se på dem, og han krøp så nære veien som mulig og la seg ned i lyngtuene der. Svenskene fikk se ham og de gikk bort og tok ham og satte ham på en vogn. De ville drive løyner med denne villhårede gubbe. Men svenskene gjorde ikke noget ondt, og de satt han av på Skjækle. Konen stod øst i åsen og så de tok ham. Hun trodde nok aldri at hun skulle få se sin kjære Søren mere. Søren skulle nok senere få treffe svenskene igjen. Da freden var sluttet reiste Karl Johan veien til Kristiania. Søren var med for å skysse dem opp i Eidsberg. På veien hadde Søren mistet 5 daler. Søren gikk inn til kongen og fortalte ham sin ulykke. Kongen tok opp 5 daler og gav ham. Søren døde omkring 1817.

Hans kone Jorunn Olsdatter Storeheier var født i 1758 og døde 1844 om høsten. Denne kvinde kunne Kristen Olsen Munkebråten erindre når han var 3 år. Søren Skalle og Jorunn Olsdatter Storeheiers barn var: Anders Bjerke, Jens Lunde, Nils Gudim, Kari Lille Korset. Johanne døde på Bjerke i 60 årene ,ugift. Anders Sørensen fikk gården og hadde den til 1838. Han solgte den til sin broder Jens Sørensen Lunde og hans kone Anne Maria Olsdatter, som var min moders søskenbarn. Hun var født 1788 og de døde mellom 1865 og 1870. Deres barn var: Olaug Anerødmyra, Berte Aslakhytten, Anders Bjerke, Ole Bjerke født 1822 og død 1849, Anne Maria Næreby, Sidsel Øtme i Tune. Anders Jensen fikk gården i 1859 og var der til sin død. Hans kone Petrine var kommen fra Siljeholt i Aremark. Anders Bjerke døde omkring 1896 eller 1897. Deres barn: Maria Andersen, Sophie Andersen, Hans Andersen og Marthin Andersen. Jens Sørensen Bjerke var en veldig flink salmaker. Han var en fagmann i de dager da det var allmindelig for både mann og kvinne å ride, så det var arbeide nok. Han gikk omkring i flere bygder og gjorde saler. Han var også med å hjalp Hans Nilsen Hauge med Ekers Papirmølle. Han var også utkommandert til å bygge Kongsvingers Festning. Men så i 1814 var han igjen utkommandert i krigen. Han var da allerede gift, men der hente det ham noe som kastet en melangolsk sky over hele hans liv. Han drepte med et vådeskudd en soldat. Det var på Lindkol i Eidsberg soldatene lå. Det var i en brakke like ved stuebygningen. Ole Kristensen Skjækle og soldatene var ifølge. De gikk oppover bakken. De møtte Jens som gikk nedover. Jens snubblet da han kom forbi dem og skuddet gikk av og kulen gikk igjennom soldaten og inn i veggen på stuebyggningen. Kulen satt fortsatt i stuebyggningen i 1860, men bygningen er vel nå revet. Soldaten døde med det samme. Hans broder var også soldat og han fikk lov av kapteinen til å reise hjem med det samme. Formodentlig leide han en til å kjøre liket. Han var fra Ullensaker og var meget rik. Det var en prest på Bergenhus, Ole Severu Olsen. Han hadde vært prest i Ullensaker før han kom hit i 1853. Denne prest gikk  Kristen Olsen Munkebråten og leste for i 1855 på Bergenhus. Denne prest hadde bibler å selge. Jeg var vidne til en samtale mellom ham og Jens Bjerke en søndag i Degernes Kirke. Jens Bjerke gikk bort til presten og spurte om han kunne få kjøpt en bibel av ham, hvortil presten svarte ja. Og han spurte om jeg kunne ta den med til ham når jeg kom til Bergenhus til overhøringa. Jo det var greit sa presten. Presten spurte også hvor han var fra. Jo han hette Jens Sørensen Bjerke. Presten tenkte litt og sa: Deg har jeg hørt omtale langt før jeg fikk se Rakkestad Prestegjeld. Det var du som skjøt en soldat fra Ullensaker i 1814, hvortil Jens svarte ja. Nu kan jeg fortelle deg de nærmere omstendighetene ved denne tildragelse. Han hette Isak og hadde en stor gård og en ung kone. De var meget rike. Det var i slotten og hans kone gikk og raket høy. Hun kastet seg ned og skrek at nu falt Isak. Folkene ba henne til ikke å gripe til sådane innbillninger, men hun påstod sitt. De måtte hjelpe henne hjem og de fikk henne til sengs. Der lå hun til broderen til Isak kom hjem. Hun ble aldri kvitt sin sorg, og hun giftet seg ikke igjen. Hun var det siste lik jeg kastet muld på før jeg reiste fra Ullensaker sa presten. Vi ser her at Gjuvers eiere var så gavmilde at de gav bort Bjerke men det viste seg siden at de ikke satte så stor pris på sin eiendom. Syd for Munkebråten er det et sted som man kaller for Skredderkas. Der fant de en død mann som ingen kjente. Den Danske lov var sådan at dersom man fant et dødt menneske på sin eiendom, så skulle de koste begravelsen. Dette sted var ansett for at høre Gjuver til men Gjuver ville ikke vedkjenne seg dette. Korset måtte begrave ham. Den mann som var død hadde en saks i lommen og derfor trodde de det var en skredder. Derfor kalte de plassen for Skredderkas.

 

VATNEMELLEM: Denne gård nevnes i skriftene langt tilbake i tiden. Den var bebodd av en gammel slekt vis siste etlinger omkring 1830 delte gården mellom seg. Hans Larsen fikk den ? del og Johannes Larsen fikk den østre del. Hans Larsen solgte sin del til Iver Kristensen Sandbek i 1852 og hans sønnesønn er nå på gården. Hans Larsen kjøpte Aslaksrud i Skiptvet. Johannes Larsen som fikk den østre del var der til omkring 1870. Han spillte bankerott og døde. Dermed var den gamle Vatnemellem slekt ute. Gården ble da kjøpt av Jens Olsen Ødegården og kona Helene Årbu fra Aremark. Senere solgt til Peder Skilbred av Eger…

 

GREAGER: Denne gård var også bebodd av en gammel slekt. En som hette Hans Hansen solgte gården i 1790 og han kjøpte gården Tolvsby i Rakkestad. Hans sønner og døtre var følgende: Ole Hansen Krosby, Hans Hansen Greager, Johannes Hansen Nakkim, Mathis Hansen Nakkim, Johanne Hansdatter Stamsås, og en datter som ble gift til Sambøl i Øymark. Hans Hansen solgte gården til en som hette Bår. Han hadde vel gården noen år. Enten han døde eller reiste vet jeg ikke men gården ble kjøpt av en som hette Mathis, og han bodde der til omkring 1830. Han spillede bankerott og døde. Gården ble da kjøpt av Hans Hansen Tolvsby, en sønn til han som solgte gården og Kristen Eriksen Sandbek, Hans Hansen og Ole Kristensen Sandbek delte da gården mellom seg. Hans Hansen fikk den nordre del og Ole Kristensen den søndre del. Aslakhytten og sagbruket hadde de tilsammen. Husmannen skulle gå frem en uke hos dem hver. Ole Kristensens familie bodde der til nu i dette århundrede. Hans Hansen var på den nordre gård til 1865 da han spillede bankerott. De hadde mange barn. Denne familie holt seg så fine, litt mer en andre bønder men de kom ikke meget frem i verden. En 2 - 3 av dem har endt som sjauere. Gården hadde da vært i den gamle slektslinje en god stund men nu ble den solgt til Hans Kristian Iversen som var sønn av Iver Kristensen Sandbek. Så ble den igjen solgt inn i den gamle slekt. Efterpå har den skiftet eiere flere ganger, så nå er den ute av slekten igjen. Greager har i senere tid blitt frasolgt flere parseller, nemlig: Greagerholtet, Aslakhytten, Kasa, Åsen og Greager Sagbruk.

 

SANDBÆK: Denne gård hørte til staten og var bygslegård. De som leide den måtte betale en sum penger med det samme og en årlig leie på livstiden. Det var kun unge folk som kunne bygsle en gård. Først i forrige århundre ble den bygslet av en som hette Kristen Eriksen og kona Johanne Hansdatter Tolvsby. Omkring 1840 kjøpte Johanne Hansdatter Tolvsby gården av staten. Kristen var da død. Det ble da frasolgt gården endel skog som nu er selveierbruk. Ingen av Johanne Hansdatters efterkommere er på gården. Den nuværende eier er av den gamle Greager slekt. Kristen Eriksen Sandbæk og Johanne Hansdatter hadde følgende barn: Ole Kristensen Greager, Iver Kristensen Vatnemellem, Hans Tøger Kristensen Holt i Aremark, Ingebret Kristensen Næreby, Marthin Kristensen Næreby og Regine Grimsrud.